THE GLOBAL REGISTER OF MIGRATORY SPECIES - www.groms.de

Verdensregister over trekkende dyrearter

Utførlig sammendrag for BMU (Forbundsdepartement for miljø, miljøvern og reaktorsikkerhet) til sluttrapporten
"Verdensregister over trekkende dyrearter"
-
(GROMS: Global Register of Migratory Species)
(Prosjekt FKZ: 808 05 085)
Klaus Riede

Antallet trekkende dyrearter kan på grunn av utilstrekkende kunnskap bare estimeres: det tør være på mellom 5.000 og 10.000 arter. "Verdensregisteret over trekkende dyrearter" (GROMS - Global Register of Migratory Species) sammenfatter nåværende kunnskap i en relasjonal database i samband med et geografisk informasjonssystem (GIS) og tjener som støtte til Bonn-konvensjonen og de tilhørende regionale avtalene, samt overenkomsten om biologisk mangfold. Prosjektet er gjennomført i samarbeid med Alexander Koenig-museet og senteret for utviklingsforskning ved universitetet i Bonn, med midler fra Forbundsdepartementet for miljø og med faglig støtte fra forbundsmyndighetene for miljøvern.

Verdensregisteret består av en relasjonal database samt en GIS-kartmodul for visning av spredningskart. Her kan også de komplekse rom- og tidsaspektene ved dyrevandringene avbildes. Hittil er ca. 4.000 virveldyrarter blitt vurdert som "ekte vandrere" ("true migrants"). Den "ekte vandringen" er syklisk (tur-retur-vandring). Utover dette er det for GROMS blitt fastsatt en minimal vandringsdistanse på 100 km. Hos ca. 10% prosent av artene er en nøyaktig vurdering ikke mulig på grunn av utilstrekkelig kunnskap; disse artene er blitt merket "possibly migratory" i databasen. Mens fugletrekk er forholdsvis godt undersøkt, er trekk av pattedyr, fisk- og insekt-arter bare kjent i det monn de er av økonomisk betydning. Betraktelige hull i kunnskapene er blitt fastslått med hensyn til flaggermus, asiatiske antiloper, småhvaler, fiskearter i tropiske elver samt insekter.

Fiskevandringer i tropiske elvesystemer i Sør -og Sørøstasia ble mer nøyaktig undersøkt, siden det der finnes atskillig farepotensiale gjennom planlagte demninger. Alt i alt ble over 1.000 fiskearter vurdert som vandrende. Disse data gjøres i tillegg tilgjengelig gjennom FishBase-databasen.

Blant mange arter iakttas det forskjellig vandringsadferd blant enkelte subarter eller geografiske populasjoner, noe som - såvidt kjent - også registeres i databasen (9.000 populasjoner hhv. subarter). Såvidt mulig ble det tatt hensyn til ymse taksonomiske oppfatninger, som for tiden er i flyt, især når det gjelder fuglene (16 hhv. 24 albatrossarter - alt etter forfatteren).

Databasen inneholder ved siden av de vitenskaplige betegnelsene med forfatterne også artenes navn i dagligtale på tysk, engelsk, fransk og spansk. I tillegg vises i hvilken grad arten er truet ved å angi rødliste-status og vernestatus ifølge CMS med underavtaler hhv. CITES-tillegg. Tillegg I i Bonn-konvensjonen oppfører truede trekkende arter og forplikter medlemsstatene til direkte vern av dem, samt til vern gjennom bevaring av deres habitat. Artene som opplistes i tillegg II er truede og bør vernes av medlemsstatene gjennom spesielle avtaler. En analyse av graden av trusselen i henhold til den "internasjonale røde listen 2000" muliggjør identifikasjon av ytterligere truede trekkende arter, som ennå ikke registreres i Bonn-konvensjonen. Derfor foreslåes det en tilsvarende utvidelse av CMS-tilleggene.

Samtlige opplysninger i GROMS belegges i form av litteratursitater, og især vandringsadferden belegges med signifikante steder i tekstene. Tallrike publikasjoner ble lagt ut som fulltekstversjoner på CDen. Blant disse er "proposals" til Bonn-konvensjonen som ennå ikke er publisert. De er en forutsetning for listingen av arter i tilleggene og inneholder ofte viktige informasjoner. Tekster og sitater ble halvautomatisk finkjemmet etter hull i kunnskapen om vandringsadferden.

Den slags "data mining" resulterte i en liste på 150 arter med utilstrekkelig kjent vandringsadferd (unknown, poorly known, surprisingly little known, thought to be sedentary but...., etc.) for bare fuglene. Altså tjener prosjektet også til identifisering av hull i kunnskapen med hensyn til biologi og tilstanden blant enkelte arter. Dette viser til vandringsadferd, spredning og trussel (f. eks. "data deficient" i IUCN-rødlisten) samt motstridende opplysninger om arealstater. Disse mer nøyaktig dokumenterte kunnskapshull tjener som basis for konkrete spørsmål til enkelte medlemsstater, som eksempelvis kan besvare dem i overenstemmelse med sine forpliktelseer. Med dette kan utvekslingen av data mellom medlemstatene og sekretariatet forvaltes og dokumenteres på en effektiv måte av GROMS. For 1.000 arter ble det matet inn spredingskart samt punktdata av rasteplasser i verdensmålestokk i et geografisk informasjonssystem. Dette kartsettet tillater svar på det tilsynelatende enkle spørsmål hvilke arter som forekommer i et begrenset område. Den brukervennlige utformingen muliggjør et områdespesifikt søk etter arter eller oppretning av"etterlysningsskjemaer" for enkelte arter. Sammenslåingen av spredingsdata med de politiske enhetenes grenser viser eksempelvis ikke økende diversitet i tropene slik den ofte er iakttatt, men et høyt artsantall på moderate breddegrader. Derfor strekker den nåværende konsentrasjonen om tiltak som skal sikre biodiversiteten i tropiske diversitetssentra ("hotspot areas") ikke til når det gjelder bevaring av trekkende dyrearter, snarere ligger en stor del av ansvaret hos industri- og overgangsland på de moderate breddegradene.

Ill. 1 Antall trekkende arter per forvaltningsenhet

For 545 arter som er blitt kartert av GROMS ble deres hekke- og fôringsområder slått sammen med administrative grenser i GIS-format (admin98.hp, Arcview3.2, ESRI). Antallet arter per forvaltningsenhet ble kalkulert og artenes diversitet ble codert i forskjellige nyanser av rødt. Den foreliggende diversiteten baserer seg for det meste på pattedyr, fugler (bortsett fra passeriformes) og stører. Det er bemerkelsesverdig at de vandrende artenes diversitet er høyere innom de tempererte sonene enn i den tropiske regnskogen, og dermed ikke overenstemmer med de tropiske diversitetssentrene, ("hotspots"). Mange av disse tempererte sonene er viktige hekkeplasser og samtidig overvintringsområder. I kystområdene øker de vandrende dyreartenes diversitet gjennom sjøfugler og marine pattedyr. Den maksimale diversiteten kan iaktas i de nordlige, nordøstlige og nordvestlige Stillehavs-provinsene ( provinser ved det Okhotskiske havet, Aleutene, Alaskagolfen, USAs vestkyst sørover ned til California), kystprovinsene til det sørlige Kina, til det Arabiske havet, til Sør-Afrika, til det vestlige Middelhavet, og til Nordsjøen (vadehavet). I innlandsprovinsene kan det registreres høye artsantall i våtmarkene som ved det Kaspiske havet (Kura-elveosen, Baku) samt i steppebeltet langsmed Ukraine, Kasakhstan og helt til Xinjiang (Kina) og Nei Mongol (Mongoli). Mange av disse områdene er utsatt for høyt utviklingspress, som f. eks. oljeproduksjon (Alaska, Kaspisk hav). Det kan produseres artslister til enhver provins. På lignende måte tillater sammenslåingen av GIS-kartsettet med WWF-økoregionene en kalkulering av artsantallet i de forskjellige økoregionene (ill. 3). Ytterligere mulig anvendelse av GIS-analysen tillater diagnose av potensiell trussel gjennom forandringer i landbruk og utvikling, risiko gjennom miljøkatastrofer, ødeleggelse av habitater samt virkning av klimaforandringer.

Ill. 2 Diversiteten av trekkende arter i forskjellige områder. Kartet er basert på sammeslåingen av 846 GIS-spredningskart over pattedyr som forekommer i terrestriske økosystemer, fugler og sjøskilpadder, med et GIS-kart over 890 økoregioner (kilde: wwf-eco.shp in ArcView3.2 av ESRI). Det bør legges merke til det ringe antallet trekkende arter i økoregioner som "tropisk regnskog", som ellers vurderes som "hotspots" når det gjelder artenes mangfold. Forbausende høyt derimot er artenes mangfold i økoregioner som i stor grad belastes gjennom menneskelige påvirkninger (Søramerikanske grassland, Europeisk løvskog, Sahelsonen).

Med den automatiserte kalkulasjonen av spredningskart som slår sammen enkelte GIS-kart ("range states", bedre: "range territories") ble det skapt et system for en transparent og lett aktualiserbar forvaltning av landslister. Slik opprettelse hører til kjerneoppgavene til CMS-sekretariatet.

Dette muliggjør en rask aktualisering og nykalkulasjon av lister etter at grenser er blitt forandret eller nye medlemsstater opptatt.

Den Internasjonale røde liste (HILTON-TAYLOR 2000), UNEP_WCMC samt CMS-sekretariatet har ytterligere opplysninger fra enkelte land til rådighet. En sammenligning av opplysninger fra 4 kilder førte i tilfellet storskrikørnen (Aquila clanga) i kun 30% av landsopplysningene til fullstendig overenstemmelse.

Generelt kan slike differenser spores tilbake til taksonomiske problemer, forskjellige registreringskriterier især i gjennomtrekksområdene, forskjellige landsbetegnelser og unøyaktigheter i det brukte kartmaterialet med henblikk på GIS-sammenslåing. Helt uløst forblir problemet med taklingen av skip som fører flagg fra en av medlemsstatene utenfor denne statens territorialfarvann. Består skipets aktivitet av uttak av trekkende arter (såsom i form av bifangst) blir vedkommende land til arealstat. Selv om det i konvensjonsteksten til CMS kreves opplysninger om dette, oppfyller medlemstatene sjelden denne plikten Vurderingen av ansvaret gjeldende de marine artene arter seg tilsvarende vanskelig. Også i tilfelle av vidt spredte terrestriske arter ville nøyaktigere geodata være ønskelige, især med opplysninger om abundansen innenfor spredningskartene - bare på denne måten kan en fornuftig arealgeografisk analyse gjennomføres. Medregnet data fra BirdLife International om viktige rasteplasser til truede trekkende fuglearter (Important Bird Areas: underkategori "Congregation Areas") ville dette imidlertid uten videre være mulig.

Ill. 3 viser antallet arter i de land som vernes av CMS og setter dette opp mot artene som er truede ifølge den Internasjonale Røde Listen og som ikke vernes gjennom CMS. Der viser Sør-Afrika, Nord-Amerika, Asia og Australia det høyeste antallet truede arter som hittil ikke er vernet gjennom CMS.

Ill. 3 Antallet truede trekkende arter som hittil ikke oppføres i tilleggene til CMS. I Sør-Afrika, Nordamerika, Russland, Asia og Australia finner en et betraktelig antall truede trekkende arter som gjennom listing i tilleggene til Bonn-konvesjonen burde vernes. Fullstendige artslister for enkelte land kan hentes fra GROMS-databasen.

Det er umiddelbart rimelig at det i tilfelle arter med kun få arealstater - hvis f. eks. hele hekkeområdet skulle ligge i én stat - tilkommer de respektive statene et særlig ansvar. Berørt av dette er også især arter som tidligere var vidt utbredt, men som imiddlertid er skrumpet sammen til restforekomster. Gjennom en forespørsel til databasen kunne det identifiseres 163 arter som forekommer i maksimalt 3 spredingsstater. Blandt disse hører eksempelvis støren (Acipenser sturio) som kun gyter i Frankrike og Georgia, karpefisken Aaptosyax grypus som bare forekommer i Mekong-elvesystemet, eller den gulbukede rørsangeren Acrocephalus sorghophilus, som er en vandrer mellom Kina og Filippinene og som er helt avhengig av uberørte våtmarker. Ansvaret for vernet av disse "sekundær-endemiske" artene ligger dermed hos de få spredingsstatene som er igjen. Riktignok var mange av disse trekkende artene spredt over større områder inntil for noen tiår siden. En analyse av historiske spredningsarealer er til nytte ved konsepsjonen av gjenplassering i forhenværende spredningsstater, og dem tilkommer dermed et nytt ansvar. Så prøver eksempelvis Tyskland å oppavle den Europeiske stør og plassere den i Nordsjøen og de tilstrømmende elvene igjen. Slike programmer er allerede med stor suksess blitt gjennomført i Rhinen for den Ekte laks (Salmo salar).

GROMS griper til data fra flere andre informasjonssystemer eller koopererer med dem (tab. 1).

Tab. 1: Eksempler på større informasjonsnettverk og database-prosjekter som koopererer med GROMS eller som overlapper

For å unngå dobbelt arbeide ble det lagt lenker til Internet-tilbud fra andre databaser som allerede er i bruk, som f. eks. til FishBase. Via dem når brukeren fram til de mange detaljerte informasjonstilbud i andre databaser.

Et av de vesentlige problemene ble dermed avgrensning av GROMS fra andre database-produkter og uvikling av en egen profil. Det viste seg imidlertid at bare GROMS-systemet er i stand til å vise tids- og rommessige aspekter av dyretrekk i GIS. Utover dette råder bare GROMS over den nødvendige og fine taksonomiske oppløsningen som trenges til en adekvat registrering av vandringsadferden på nivået til underarter og/eller populasjoner i datamodellen. Hittil har ikke noen annen database oppfylt disse kravene. Særlig vikig var også tilgjengeligheten til det hele og fulle datasettet på CD-ROM, for bare på denne måten kunne analysene gjennomføres ved hjelp av komplekse forespørsler som bygger på nettop dette datasettet.

For å offentliggjøre databasen i World Wide Web ble det valgt flere veier, som tilfredstiller de forskjellige kravene. Dertil hører

• en JAVA-kartserver, som knytter forespørslene til databasen med kartvisninger
• en OpenGIS kartserver, som tillater kombinasjon av GROMS-kartene og punktdata med geodata andre institusjoner har ansvaret for og aktualiserer
• "etterlysningskjemaer" for artene i form av statiske websider
• dynamiske database-forespørsler i skriptspråket php, der brukergrensesnittet på GROMS CD-ROM ble etterlignet
• tilleggstilbud som diskusjonslisten "Migration" og deltagelse i IBOY (International Biodiversity Observation Year), der graden av bekjenthet ble økt betraktelig.

Især "etterlysningskjemaene" for artene ("species fact sheets") ble anlagt etter spesielt ønske fra brukerne. Etterhvert foreligger det slike faktablad med kart og tekst over vandringsadferden til 500 arter. De ble konsipert slik at de spesielt lett finnes av gjengse søkemotorer (Google). Især når man leter etter spanske, franske og tyske navn til trekkende arter finner en GROMS-sidene blant de 10 første søkeresultatene.

Brukerhåndboken til CD-versjonen ble nyskrevet og fintrimmet med henblikk på det nye brukergrensesnittet. Her ble det tatt hensyn til tips fra brukerne. Skrivefunksjoner muliggjør en sammenfattende utskrift av listene og rapportene som er generert.

Inntil nå ble data registrert i verdensmålestokk. Datamodellen i GROMS er derimot fritt skalerbar og egner seg også til forvaltning av regionale data og tidsserier. Dette viste seg f. eks. ved satellit-telemetri-data fra storker og ørner utstyrt med sendere, og kunne i tillegg fremvises på en anskuelig måte med hjelp av en animasjonsprogramvare. Dermed utpeker bruken av dette systemet seg for sekretariatene under regionalavtalene. Riktignok måtte innmatingen av data da organiseres og finansieres av sekretariatene, siden en finere oppløsning ved registrering krever en større personalinnsats. Til gjengjeld kan datasett som er blitt opprettet under enkeltstudier relativt lett integreres i GROMS når disse foreligger på dertil egnet vis.

Nærmere informasjoner kan fås hos PD Dr. Klaus Riede, k.riede.zfmk@uni-bonn.de

 av Ansgar Tappenhölter

Riede´s Homepage | Bonn Museum | CMS | German