Species fact sheet | by Global Register of Migratory Species - www.groms.de |
Bruk GROMS databasen for dynamisk søk etter vandrende dyrearter, nye lenker og referanser. |
Nyctalus noctula | (Schreber, 1774) |
Synonym: | |
Familie: | Vespertilionidae |
Orden: | Chiroptera |
engelsk: | Noctule bat (det finnes en engelsk versjon av denne siden!) |
fransk: | Noctule |
spansk: | Noctule |
tysk: | Abendsegler (det finnes en tysk versjon av denne siden!) |
norsk: | Storflaggermus |
Migrasjon: | intrakontinental |
Regioner: | [...] |
CMS: | App II (europeisk populasjon) EUROBATS |
CITES: | NL |
RL1996: | LR/lc |
RL2000: | NL |
“Storflaggermusens spredningsområde som lever overalt i Europa og i de sørlige delene av Asia går helt til Japan (N. n. motoyoshii Kuroda, 1934). Den stiplede linjen viser den antagelige nordlige begrensningen av spredningen i Europa vinterstids. Storflaggermusen er kjent for sin høe flyhastighet, siden den trekker om sensommeren opp til 1.800 km sørover (i Russland) hhv. over 1.000 km i Sentral-Europa (Roer 1995, Strelkov 1997a,b). Storflaggermus danner stundom store kolonier (Levensau-viadukt i nærheten av Kiel: 5.000 individer), men treffes som oftest på i trær (om sommeren) samt i kløfter og huler i trær (om vinteren) der de sover. Overvintringskravene som er regionalt forskjellige (overvintring i huler i Øst-Europa) kan frem til våre dager ikke tilordnes på entydig vis til de åtte underartene som er beskrevet. Populasjonsgenetiske analyser gjør imidlertid en detaljert kartering av populasjonsstrukturer mulig og tillater å trekke konklusjoner om trekkretninger og -veier (Petit & Meyer 2000) samt den postglasiale gjenbosettingen (Petit et al. 1999).
Som de fleste europeiske flaggermus lider storflaggermusen i dagens rasjonelt drevne skoger og parkanlegg av en mangel på gamle hule trær. Moderne bygg yter heller ikke krypinn noe lenger (Feiler et al. 1999, Meschede & Heller 2000). Storflaggermusens europeiske populasjon (hovedsaklig nominatformen N. n. noctula) blir listet på Bonn-konvensjonens tillegg II og faller inn under EUROBATS-avtalen (slg. avb. 2.2).
Fotografiet viser en storflaggermus i Ettenheim ved Freiburg, Tyskland (9. mai 1978, fotografert av KG Heller)”
Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. Münster (Landwirtschaftsverlag), s. 179
(oversatt av Ansgar Tappenhölter)
Flere detaljerte opplysninger | fra GROMS databasen om Nyctalus noctula |
Mer | om flaggermus generelt i : Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. (s. 55-58) |
Anbefalt(e) lenke(r) | (på den respektive siden på tysk eller engelsk angående Nyctalus noctula må det finnes ytterligere lenker!) |
www.zoologi.no | Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside: Storflaggermus (Nyctalus noctula) 1 |
www.zoologi.no | Norsk Zoologisk Forenings hjemmeside: Storflaggermus (Nyctalus noctula) 2 |
Wikipedia | |
miljolare.no | artstre og registreringer |
http://avis.skolenettet.no | (Skoleavis på nett er en tjeneste fra Utdanningsdirektoratet) | nina.no | (Norsk institutt for naturforskning) Trond Willa Hansen, Torill Mørk, Morten Trylland, Jon M. Arnemo, Reidar Andersen: "Rabies hos flaggermus — en oversiktsrapport" (pdf-dokument) |
NIFF | Nordisk Informasjonssenter for Flaggermus |
For å få vite mer om pattedyr generelt, se lenkesamlingen hos connotea.org: mammalia
Vennligst hjelp oss ved å oppdatere lenkesamlingen vår via connotea!
Tilbakemelding: send e-post til Klaus Riede
av Ansgar Tappenhölter