Species fact sheet by Global Register of Migratory Species - www.groms.de
Bruk GROMS databasen for dynamisk søk etter vandrende dyrearter, nye lenker og referanser.

Haliaeëtus albicilla (Linnaeus, 1758)
Synonym:
Familie: Accipitridae
Orden: Falconiformes
engelsk: White-tailed eagle (det finnes en engelsk versjon av denne siden!)
fransk: Pygargue à queue blanche
spansk: Pigargo europeo
tysk: Seeadler (det finnes en tysk versjon av denne siden!)
norsk: Havørn
Migrasjon: partiell
Migration details: “For det meste vandrende i nord og øst av hekkeområdet, ellers bofast, herunder Grønland, Island og Norge. Ungfugler mer spredt og selskapelig; i gode nærings- og rasteområder kan det om vinteren dannes flokker med mange fugler (opp til hundre) – f.eks. 72 på Hortobagy-sletten i Ungarn i desember 1993. Streifer om vinteren fra Sør-Sverige gjennom Sentral-Europa sørover, sjeldent helt ned til Sør-Europa; i Asia, der fuglenes bevegelser er fint lite kjent, forekommer fugler fra Midt-Østen helt til Kina og Japan. Voksne dyr forlater de nordlige hekkeområdene senere (oktober) og vender tidligere (februar-april) tilbake enn ungfuglene.”
del Hoyo J Elliott A & Sargatal J (utg.) (1994), Handbook of the birds of the world. Vol. 2: New World Vultures to Guineafowl, s. 122, Lynx Edicions, Barcelona

(oversatt av Ansgar Tappenhölter)

Regioner: Øst-Asia, Europa, Nord-Afrika, Nord-Amerika, Nord-Asia, Sør- & Sørøst-Asia, Vest- & Sentral-Asia

spredningskart av Haliaeetus albicilla 

“Etter drastiske populasjonsnedganger og utryddelse i store trakter i det 19. og den første halvparten av det 20. århundre anslås havørnens samlede populasjon i dens spredningsområde i Nord- og Sentral-Eurasia på 5.000 til 9.000 par (Bird Life International 2000). Overvintringsområder ligger i Middelhavsområdet, i Persiabukten, Pakistan, Nord-India samt Sørøst-Kina (del Hoyo et al. 1994). De fleste dyrene iakttas i Norge (Bird Life International 2000: 1.600-1.800 par) og i Russland. For Tyskland kunne Hauff (1998) dokumentere en i 17 år stadig økende populasjon på for tiden (1997) 301 hekkepar. Samme positive trend sees siden 1970-årene i hele det sørvestlige spredningsområdet til havørnen. Mens man kan gå ut fra stabile populasjoner i landene etter den forhenværende Sovjetunionen, er antallet i det sørøstlige Europa fortsatt synkende (Bird Life International 2000). Direkt forfølgelse, forgiftede åter og ødeleggelse av habitater regnes likeså som hovedårsakene til synkende bestandstall som den i løpet av de siste desenniene økende forgiftning gjennom organoklorerte pesticider og tungmetaller (Bird Life International 2000, del Hoyo 1994, Hauff 1998). Derfor betegnes havørnen i den aktuelle Rødlisten som "forvarselslistens art" (LR/nt) (Hilton-Taylor 2000), og den listes i tilleggene I & II til Bonn-konvensjonen. ”
Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. Münster (Landwirtschaftsverlag), s. 247

(oversatt av Ansgar Tappenhölter)

Flere detaljerte opplysninger fra GROMS-databasen

 

Anbefalt(e) lenke(r):

For å få vite mer om fugler generelt, se lenkesamlingen hos connotea.org: aves
Vennligst hjelp oss ved å oppdatere lenkesamlingen vår via connotea!

Tilbakemelding: send e-post til Klaus Riede

av Ansgar Tappenhölter