• Kartet er digitalisert av GROMS, etter Ridgeway & Harrison(1981), Duguy & Robineau(1992)
• Copyright: GROMS/BƒN - www.groms.de

“Historiske forkomster av Middelhavs munkeselen ligger i hele det mediterrane området samt Svartehavet og ved den nord-afrikanske Atlanterkysten (se "general distribution" på kartet, Ridgeway & Harrison 1981). Arten hører blant de første som ble tatt opp i tillegg I til Bonn-konvensjonen, siden unge munkeseler regelmessig krysser landsgrenser under sine trekk (BELF 1979). Ved slutten av 1970-tallet ble totalbestanden av Middelhavs munkeselen anslått til 1.000 adulte dyr.
I dag er Monachus monachus i fare for å dø ut med en totalpopulasjon på bare ca. 400 dyr. Den "av utdøing truede" arten (CR) holder utelukkende til i avsidesliggende og uforstyrrede områder, noe som har ført til en uhyggelig innsnevring og fragmentering av det opprinnelige spredningsområdet. Viktige forekomster ligger i Mauretania/Vest-Sahara, Hellas og Tyrkia; mindre kolonier finnes også i Marokko, Algerie, Libya, Desertas-øyene (Madeira, hører til Portugal), Kroatia og Kypros. Den generelle spredningen ifølge Ridgway & Harrisson (1981) står i motsetning til den detaljerte kartleggingen av Duguy & Robineau (1992). Den største kolonien ligger i dag ved Cap Blanc i Mauretania. Men av de 300 dyr i gamle dager er over halvparten blitt offer for en virusepedemi i 1998 (Osterhaus et. al. 1998). De gjenværende bestanden (ca. 150 dyr) har ennå ikke kommet seg den dag i dag, og den overvåkes nå ved hjelp av individuell fotoidentifikasjon (Samaranch & Gonzalez 2000). På Desertas-øyene, Madeira, trues de siste 14-18 dyr fortsatt gjennom at de blir sittende fast i garn eller gjennom at de drepes av fiskerne til tross for striks nasjonal og internasjonal vern (Neves 1998). I 1980 ble det etablert et naturreservat på Desertas. Ved siden av habitatforstyrrelse og for hard beskatning lider Middelhavs munkeselen fram for alt under forstyrrelser gjennom menneskelige aktiviteter. Derfor er de siste forekomster i turistiske høyborger så som i Hellas og Tyrkia særlig truede og trenger en striks avskjerming (Johnson & Lavigne 2001).”
Riede, K. (2001): Global Register of Migratory Species. Weltregister wandernder Tierarten. Münster (Landwirtschaftsverlag), s. 192-193

(oversatt av Ansgar Tappenhölter)

For å få vite mer om pattedyr generelt, se lenkesamlingen hos connotea.org: mammalia
Vennligst hjelp oss ved å oppdatere lenkesamlingen vår via connotea!

Tilbakemelding: send e-post til Klaus Riede

av Ansgar Tappenhölter